Å gå på kino to ganger på en uke er ny rekord hos meg tror jeg, men det har skjedd denne uken.
I dag var det Nokas som sto for tur.
Jeg husker så godt den morgenen jeg ble vekket av telefonen. Jeg sov over hos Frk. KD - det var jo påske, og på den tiden bodde vi nærmest hos hverandre. Samtalen forløp omtrent slik:
Far: Hei! Ska dåkkår t byen i dag?
Meg: Hæ, nei - tror ikkje det, koss det?
Far: Dåkkår må ikkje dra, det har vært et ran...!
Jeg fikk vekket verten, og vi forsto ca ingenting, ran, i Stavanger?
Det viste seg å bli en stor sak, og saken har aldri helt sluppet tak i meg, og sikkert heller ikke resten av innbyggerne i Stavanger - spesielt.
Domkirkeplassen er en påminnelse hver dag, plassen hvor Arne Sigve Klungland ble drept har blitt besøkt mang en gang av nysgjerrige besøkende fra andre deler av landet.
Det var klart jeg måtte dra og se!
| En hederlig mann med god innsats så lenge han fikk vært i tjeneste |
Og vi var ikke alene, Mor, Far, min kjære og jeg dro. Vi hadde heldigvis kjøpt billettene tidlig - og det var lurt for fullt var det, og det hadde det vært hele helgen. Hele uken. Og hele forrige helg.
- Ranet har tydeligvis preget Stavanger -
Jeg er imponert, filmingen ble gjort virkelighetsnær, planleggingen, gjennomføringen og hendelsene inni banken og på politistasjonen var synkronert. Et par minutter ble gjort skremmende detaljert på halvannen time, og klumpen i halsen snek seg fram fra første gang de viste Arne Sigve Klungland.
Alle involverte ble fremstilt på en fin måte, og minnet etter den drepte ble rettferdiggjort enda mer.
Skal du se filmen, må du huske at det ikke er action men "ekte" vare. Bare hvordan det foregikk den aktuelle dagen fra 0300 - 0830. Gripende og stemningsfullt, medfølelse og forvirring.
Jeg kunne sett den igjen med en gang. Takk for flott regi, Erik Skjoldbærg!
- Ena
,
