Helgens filosofering

Jeg kunne tjent penger i dag, i stedet har jeg brukt penger.

Jeg kunne spart pengene jeg fikk i lønn tidligere i måneden, men vi lever bare en gang - ikke sant?

Derfor har jeg kost meg i dag. Stått tidlig opp, gjort masse ærend, og virkelig fått følt på det å være "småbarnsmor" - nemlig å kunne stå utenfor Coop Obs og vente på at de skal åpne - sammen med alle pensjonistene vel og merke :D

Men jeg har kost meg, jeg har shoppet og jeg er fornøyd. Jeg og frk KD har fikset presang til vår kjære Tuva - hun blir sikker skikkelig "overrasket" når hun åpnet gaven :)

Men, jeg må vise dere noe. Jeg har kjøpt meg nye sko :) Og de er pretty spesielle og pene. Jeg kan si jeg er storfornøyd :)

De har kilehæl, noe jeg ikke har fra før og helt ypperlg her i Stavanger hvor 90% av bygatene består av vakker brostein :)

Og så er de litt spesielle bak :)

Og så til det filosofiske og interessante :)

Jeg kunne som sagt tjent penger i dag, for vaskehjelpen vår har bestemt seg for å ha en liten pause - og det uten å si ifra til oss. Det skal jeg si er frustrerende når du tror du kommer hjem til eg helgerent hjem, også er det ikke det :( Men jeg, jeg sier som ei tøff professsordame fra UiS; rot og støv fungerer som et statussymbol; fordi det betyr at du har noe mer interessant å gjøre enn å gjøre rent :) 

Den lever jeg på litt!

Ha ei nydelig helg, alle ihopa :)

- Ena

Skolestart

I går var det start og innføring om studiet. Vi møtte opp halv ni, fordi vi var blitt lovet frokost i et program.... Det fikk vi ikke - det var bare for fadderne. Så da måtte vi kjøpe maten i stedet!

Etter videre venting var det åpningsseremoni med taler fra rektor, ordfører og Hadia Tajik som hadde en forrykende bra tale :) (Pssst: talen kan også sees her, spol fram til ca. 34:59, så kommer hun!) Avslutningsvis sang Lars Vaular for oss - var populært blant enkelte det også.

Så kom det verste. Jeg skulle på infomøte om studiet mitt - men tror du ikke 5-6 andre studier også var representert og at det bare var heeelt generelt? Joda - så den som måtte hjem og sjekke når mitt studieinformasjonsmøte skulle være - var meg. Men fant jeg noe info? N e i!! Så nå er jeg på vei til å ringe opp til Universitetet og høre. Er sjeleglad for at jeg har studert ved en høgskole før, og vet hvor dårlig informasjon det enkelte ganger er. Stakkar nye, nervøse studenter - som gjerne også er nye i byen! Jeg føler v i r k e l i g med dem!

I leting av informasjon fant jeg imidlertid ut alt jeg skal kunne i løpet av dette semesteret - og det er ikke rent lite... Den ene eksamenen kan jeg ha med meg NORRØN ORDBOK - hjeeeelp!

Jeg får se på det på en annen måte - jeg er i alle fall forberedt på mye lesing, studering, innføring og pugging!!

Beklager et veldig rotete, filosofisk og ikke minst langt (og uinteressant??) innlegg, må være noen av dem også!

Håper alle som har skolestart i alle mulige typer skoler får en god start! Gleder meg til det er min tur til å ta imot spente elever etter en lang og god sommerferie :)

- Ena

Kjærligheten til livet ♥

Jeg kjenner jeg er forelsket

Forelsket i livet

Forelsket i våren

Forelsket i sommeren

♥

Jeg er så spent på hva sommeren vil bringe. De to foregående somrene har jeg hatt en bør på skulderen min. I år har jeg bare meg selv å tenke på, i alle fall i forhold til hva jeg vil gjøre. Jeg tenker selvfølgelig på andre, når det omhandler dem - og spesielt når jeg bryr meg om dem!

Jeg vet ikke hva sommeren vil bringe, men jeg vet at jeg gleder meg. En barnlig følelse om å glede seg til noe, men ikke helt vite hva det er en gleder seg til. Fantastisk kjenner jeg at det er :)

Jeg kjenner at utfordringene livet vil by på, er noe jeg går inn i med ny giv. Akkurat nå er det eksamenene på HiST som tynger meg, og jeg vil bare bli ferdig. Bli ferdig med livet i Trondheim, bli ferdig med å bo her jeg bor og bli ferdig med å ha en usikkerhet i meg. Usikkerheten kjennes akkurat som den barnlige følelsen om å glede seg til noe, bare man ikke vet hva det er. Usikkerheten kjennes allikevel vond!

Også har jeg en hemmelighet, frøken KD og jeg har en hemmelighet. Og jeg gleder meg sånn til å dele den med omverdenen, her er det ikke så mange å dele den med - for det er nesten ingen av dere det berører, men vi gleder oss til å dele den med de det gjelder :D

Nå skal jeg og øyenstikkeren jeg har fått besøk av på rommet si god natt, etter en stusselig 16. mai feiring. Ble liksom ikke det på meg i år. Men neste år, da håper jeg feiringen kommer sterkt tilbake, for da er jeg tilbake i Stavanger! Og det skal i alle fall bli godt.

God natt til deg som leser - og en fin feiring i morgen!

I dag sender jeg mange tanker til min kusine Caroline, jeg har kjent et press i tårekanalen i hele dag fordi jeg tenker på deg min lille sommerfugl. Håper du blir bra snart, og at det ser bedre ut enn først antatt. Engelen-sykepleier-Alexandra passer på deg tenker jeg ♥

♥ Ena

Brev i postkassen... fra UiS

Jeg søkte tidligere i vår om overflytting fra Høgskolen i Sør-Trøndelag til Universitet i Stavanger. I dag fikk jeg svar:

Jeg kom inn :)

(Dere får unngå å se på min usminkede sannhet, og min vanvittig flotte posering ;))

Egentlig er det både fordeler og ulemper ved å ha kommet inn.

Fordelene:

• Jeg kommer nærmere familie og venner, som jeg har savnet helt vanvittig
• Jeg kommer tilbake til vaaaakre Stavanger - hvem kan ikke like den byen
• Jeg får god mat, og dermed en god midje (les: smal)
• Jeg får tatt mat og helse, noe de ikke har i Trondheim :p
• Jeg slipper å mistrives i bosituasjonen min - noe av det viktigste

Ulempene:

• Jeg må flytte fra den herlige gjengen jeg har blitt kjent med fra skolen
• Jeg må bygge opp et helt nytt nettverk på skolen - har hørt at fadderordningen ikke er den beste :(
• Jeg vet ikke helt hva jeg går til mtp skole - HiST var surrete og sånn, men jeg fant meg

tilrette for det meste

Kunne virkelig tenke meg å tatt med meg noen av de studentene jeg har fått best kontakt med. Det hadde absolutt ikke vært feil. Men man kan ikke få alt her i verden, så noe må velges bort. Jeg visste i alle fall at Stavanger er byen jeg vil bo i, og å ha gått på skole her, og vært i praksis i byen tror jeg kanskje vil telle positivt!

Nå skal jeg lese litt videre i min engelske matematikkbok, og feire plassen med fisk til middag...:)

- Ena, som sitter med blandede følelser akkurat nå

Syk

OBS! Dette er et syteinnlegg. Stopp å lese om du ikke takler det!

♥

Det gikk vel som det måtte gå...

Lene ble med meg til byen, og den varte dermed lenger enn jeg hadde tenkt. Jeg var fin i formen mens jeg var i byen, og ble invitert hjem til L og P på grøt. Med en gang jeg satte meg i sofaen, kjente jeg at formen skrantet. Det ble dyttet innpå med Paracet og Ibux. Jeg ble bedre, og maten smakte litt mindre enn vanlig ;)

Etterpå sa det bare pang. Jeg fikk et trykk rett over tinningen på høyre side. Har hatt dette endel i det siste, men absolutt ikke på samme måte. Jeg fikk et skikkelig trykk bak høyre øye også, og ble kvalm :s

Jeg kom meg hjem, fikk lagt meg og sov en liten halvtime. Skulle likt å sett meg selv da jeg skulle sove. Det var ikke snakk om å få til å sove for det var så vanvittig vondt, men det skjedde til sist!

Beklager å måtte syte, men håper du lot være å lese om du ikke klarte det ;)

I byen fikk jeg også bruk for mine gode og fine Ilse Jacobsen støvler. Den anken hadde 1/10 av Trondheims befolkning også tenkt. De støvlene er virkelig populære! Og jeg elsker dem. Så glad for at jeg fikk de til jul av min fantastiske familie.

Faktisk har Lene også bestilt seg støvler over nettet i dag - det er så stor etterspørsel etter dem, så hun bestilte dem like godt :D Smart synes jeg!

Må også skyte inn at penger ble gitt til p4 sin satsing vinterlyd og deres krafttak mot kreft. 1 av 3 rammes av denne sykdommen, og jeg vil gjerne støtte ♥

Har nå kommet meg opp, og sett Farmen hvor Karin måtte ut :( Kjenner at det ikke var etter mitt ønske, men sånn går det når enkelte mennesker er så vemmelige som en viss Silje! Lenge leve søte, livlige jenter - som får meg til å bli stolt over å komme fra Stavanger og samme øy som Karin. Hihi - nei, jeg er ikke patriot :D

-Ena, som pleier seg selv med vann, strikking og litt søtsaker :s

Gode gjerninger

Jeg er en person som er for gode gjerninger. De gangene jeg føler jeg får gjort mest gode gjerninger er når jer er i praksis og når jeg er med mennesker som trenger min hjelp på en måte fordi de er svake. I praksis, spesielt med de små, får jeg gjort gode gjerninger bare ved å si "så fin blomst du har tegnet" eller ved å smile til en elev. (nei, det er ikke alltid det er sp mye om å gjøre!) I dag fikk jeg gjort en annen god gjerning!

Jeg skulle innom Clas Ohlsson for å kjøpe tack it (lærertyggis). På veien var jeg blitt skikkelig irritert forde de bygger og graver på begge sider av veien min til skolen. For meg som fotgjenger er det ikke så greit når de hele tiden bygger på nye steder. Jeg kjente at det var rett før jeg ringte til veivesenet, eller hvem det nå er som bygger denne "mannjshiten" og skjelte dem ut. Nei, det likner ikke på meg, men når jeg må GÅ uti veien for å komme meg der jeg skal med hette på hodet og snøstorm i trynet blir jeg mildt sagt forbannet!

Over til det jeg skulle fortelle om. Utenfor butikksenteret, satt det en person som solgte bladet Sorgenfri. (For folk vestover er det akkurat som bladet :asfalt.) Jeg gikk med musikk på ørene, og visste han kom til å spørre om jeg ville kjøpe. Kaldt og ufyse som det var, bestemte jeg meg på veien over prakeringsplassen at i dag skulle jeg kjøpe. Jeg tok ut en ørepropp, og sa "jeg kan kjøpe når jeg kommer ut igjen, jeg må bare ta ut penger." Gjett om ansiktet hans lyste opp. På min vei til butikken jeg skulle på, begynte jeg å fundere på om jeg skulle finne meg en vei å snike meg ut fra (jeg vet det, fy skam!). Fprnuften tok meg egentlig da jeg vandret rundt på Clas Ohlsson og så på alle det (u)nyttige de selger der, som man blir facsinert av! Jeg har kjøpt så masse unyttig oppigjennom, og selv om jeg er en student kan 50 kr brukes til mennesker som trenger pengene, og jeg kan bli flinkere til å bruke penger på bare det jeg trenger. Nå skal det nevnes at lærertuggisen var stor, og ikke veldig dyr, og jeg trengte den!

Jeg fikk tatt ut pengene, gikk målrettet mot utgangen, og der sto han. Gutten/mannen som jeg har sett så mange ganger før. Jeg ga ham de 50 kronene, ansiktet lyste opp nok en gang. Vi ønsket hverandre en god dag videre. Snøen hadde sluttet å dale (takk Gud!), og ventetiden på bussen (pga gnagsår) ble ikke så alt for lang med godt lesestoff. Nå skal bladet taes med på senga, og så skal morgendagen lades opp til. Det ble ikke noen bilder i dette innlegget, men gå inn på linkene jeg har lagt ved, så finner dere sikkert noen bilder der.

-Ena, som går å legger seg med litt bedre samvittighet akkurat denne kvelden

Den usynlige

Har nettopp slukt en artikkel i Dagbladet, som kan leses her. Om en mann på litt over 60 år, som dør, som ikke har familie eller venner, men som allikevel får en verdig begravelse i den forstand at presten sier noen ord og organist og korist gjør sin oppgave. En oppsiktsvekkende halvtime til ettertanke. At min egen farmor på vel 95 år hadde så mange deltakende i sin begravelse mens en mann på 60 bare hadde et medmenneske fra et begravelsesbyrå som "tilhører". Verden er jammen urettferdig - bevar de øyeblikkene du har, og oppsøk venner og familie som kanskje ikke har så mange!

----------------------------------------------------
Har forresten også opplev en stor opptur i praksis i dag! Endelig har jeg funnet tilbake til meg selv i forhold til praksis og lærerrollen, og trives sånn som jeg visste at jeg gjorde i fjor. Et godt stykke skryt fikk jeg også - og når det er så etterlengta føler jeg for å skryte litt av meg selv også uten at noen skal tro at jeg er en selvopptatt, godtroende sutreunge. I dag fikk jeg det til, jeg var en klasseleder som jeg skal være, som var sjefen og som så alle elevene. Jeg føler at dagen virkelig er (nesten) perfekt!

- Ena