Har nettopp slukt en artikkel i Dagbladet, som kan leses her. Om en mann på litt over 60 år, som dør, som ikke har familie eller venner, men som allikevel får en verdig begravelse i den forstand at presten sier noen ord og organist og korist gjør sin oppgave. En oppsiktsvekkende halvtime til ettertanke. At min egen farmor på vel 95 år hadde så mange deltakende i sin begravelse mens en mann på 60 bare hadde et medmenneske fra et begravelsesbyrå som "tilhører". Verden er jammen urettferdig - bevar de øyeblikkene du har, og oppsøk venner og familie som kanskje ikke har så mange!
----------------------------------------------------
Har forresten også opplev en stor opptur i praksis i dag! Endelig har jeg funnet tilbake til meg selv i forhold til praksis og lærerrollen, og trives sånn som jeg visste at jeg gjorde i fjor. Et godt stykke skryt fikk jeg også - og når det er så etterlengta føler jeg for å skryte litt av meg selv også uten at noen skal tro at jeg er en selvopptatt, godtroende sutreunge. I dag fikk jeg det til, jeg var en klasseleder som jeg skal være, som var sjefen og som så alle elevene. Jeg føler at dagen virkelig er (nesten) perfekt!
- Ena
----------------------------------------------------
Har forresten også opplev en stor opptur i praksis i dag! Endelig har jeg funnet tilbake til meg selv i forhold til praksis og lærerrollen, og trives sånn som jeg visste at jeg gjorde i fjor. Et godt stykke skryt fikk jeg også - og når det er så etterlengta føler jeg for å skryte litt av meg selv også uten at noen skal tro at jeg er en selvopptatt, godtroende sutreunge. I dag fikk jeg det til, jeg var en klasseleder som jeg skal være, som var sjefen og som så alle elevene. Jeg føler at dagen virkelig er (nesten) perfekt!
- Ena
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlett