Gitar

Da jeg gikk på barneskolen fikk vi forespørsel om å bli med i musikkskolen. Jenta i klassen som den gang var min nærmeste skulle spille fiolin - og da ville jo jeg også det;)

Jeg kom hjem og "luftet" ideen min for Far og han døde litt tror jeg. Han H A T E R fiolin (nesten i alle fall) og å høre på meg som skulle øve var nok ikke veldig fristende :D

Mor spilte gitar i sin ungdom, og hadde en stående som jeg hadde spilt på mange ganger. Så de fikk overtalt meg til gitaren, og gjett om jeg er glad for det nå!

Øystein, frk KD og meg :)

Det ble en morsom seanse den dagen vi skulle bli presentert for gitarlæreren vår. Han var svensk, hadde med seg datteren Mimmi - og presentasjonen foregikk i garderoben i gymsalen på skolen. På toppen av det hele måtte kjære Harald Søderberg skifte bleie foran alle sine nye elever på herlige Mimmi. Jeg kommer aldri til å glemme det! I tillegg skulle min kjære venn frk KD også spille gitar sammen med meg - starten på et livslangt vennskap begynte nok i den garderoben :p

Gitartimene står nok for mor og mammen til frk KD som noen skrekk-mareritt. Jeg, lille uskyldige som alltid fikk beskjed på konferansetimene om å rekke opp hånda mer - styrte gitarundervisningen sammen med KD, jeg blir rett og slett flau over å tenke på at vi var så uforskammet. Godt Mor hadde såpass god tålmodighet at  hun ble med for å skrive navnene på notene allikevel :)

Meg og Harald Søderberg

Etter en stund skulle Harald flytte tilbake til Sverige med sin fiolinspillende kone Ulla Britt og alle de musikalske barna deres. Tenk hva vi fikk oppleve med denne mannen! Ikke bare lærte han oss det meste jeg kan om gitar i dag ;) men han tok oss med til Paris for å spille minnekonsert for Suzuki (ikke bilen) da han skulle blitt 100 år :D En vanttig kjekk tur, men noen utrolig langdryge øvingsdager med resten av ungdommene i Europa ;) (skulle nok scannet inn det bildet også - kanskje en annen dag;))

Etter Harald fikk vi Wayne (har aldri hatt norske gitarlærere - utenom i musikktimene, men de timene trengte jo ikke jeg:p)

Han var nok ikke like god, og etter 7 år med gitarspilling gav jeg meg. 

Jeg er glad jeg fikk lære og spille gitar, og fikk jo i vår også vist meg fram i praksis med den :)

Nå skal jeg bli flinkere til å ta den frem og lære meg litt grep. Klassisk gitar er fint det, men grepene er mer anvendelige i det daglige liv (les: i klasserommet;).

Da har jeg vist fram mitt åsyn som 10 åring - for en herlig og bekymringsløs tid... :)

Ha en flott dag!

- Ena